StartsideHvem er vi?Tidligere arrangementerMøt styret!CD-tilbudInfo fra styretViser ved KanalenSommerkurs |
Viseklubben Nye Skalder
|
| SØNDAG | HOVEDARTIST |
| 29. august | Skaldebank |
| 5. september | Tor Ærlig |
| 12. september | Felix Johansen |
| 19. september | Hege Helene Johansen |
| 26. september | Eyolf |
| 3. oktober | Deb Girnius |
| 10. oktober | Ingrid Mohr |
| 17. oktober | Bjarne Træen |
| 24. oktober | Nachspill |
| 31. oktober | Terje O |
| 7. november | Arne Kvalnes |
| 14. november | Erik Grip |
| 21. november | |
| 28. november | Reol 57 |
| 5. desember | Torgunn og Joar |
| 12. desember | Rudi |
| 19. desember | Juleåpen scene |
Skaldebank er en duo som ved flere tidligere anledninger har gjort seg bemerket på Nye Skalders arrangementer, så vel som andre steder. Repertoaret deres er variert, og spenner over et svært vidt spekter av musikkformer. Mye av det de spiller er selvlagete ting, men de har også sine egne tolkninger av Bellman, Dowland og Ferlin. Skaldebank er mestere i omtrentlig presisjon og overrasker rett som det er med vettuge tekstlinjer. De medvirkende i Skaldebank er:
Espen Hagerup - breking og klimpring.
Heidi B. Nilsen - koloraturbaryton og rytmeboks.
En svært så interessant, underfundig og dyktig artist. Tor Ærlig har en bakgrunn i Kaptein Tordenbrak, men driver også for seg selv som soloartist. I det siste har han også vært observert med Oslos svar på Gitarkameratene, nemlig "Levende Gelender". Tekstene hans er kanskje samfunnsrefsende, kanskje ikke, noen ganger er de rene fabler, andre ganger sosialrealistiske dokumenter. Alt påkledd Tor sin musikk og entusiastiske fremførelse.
Født og
oppvokst og bosatt i Drammen. Debuterte med sangen
"Fru Lie" utgitt på samle-cd til musikkbladet
"Musikkpraksis" i 95. Debuterte med egen
solo-plate 96 som fikk terningkast 5 i VG. Årets
debutant i Adresseavisen, og ble kalt "overraskelsen
vi alltid leter etter" i Arbeiderbladet. Holdt flere
konserter på Josefine Viseklubb,. Konsert med band på
Viser ved Kanalen i Telemark i fjor sommer. Gjest i
Søndagsposten,div. P3-programmer og P4. Skrev kontrakt
med MajorStudio as, gav ut annet album høsten 98. Inn
på 2. plass på Norsktoppen med sangen "4
gummibukser" som handler om barnehagen jeg gikk i i
Drammen. Sangen lå i åtte uker på P1s a-liste og lå også flere uker på
Dagbladets Hit 40-liste. (uvant for en beskjeden
trubadur). Sangen ble også med på jubileumsplaten til
norges største musikkjede HysjHysj "Fremtiden i
Norsk Musikk". Jobber nå med 3 soloalbum som skal
gis ut på Major til neste år. Samarbeider for tiden med
bandet til Unni Wilhelmsen. Gitarist Espen Jørgensen
skal produsere neste album.
Hovedinspirasjons-kilde er den engelske singer/songwriter Nick Drake, som døde på midten av 70-tallet. Ellers:
Jonas Fjeld, Ole Paus, Erik Bye, Prøysen, Jeff Buckley, Townes van Zandt, Dylan, John Martyn, Radka Toneff +++++ Spiller
gitar, piano, munnspill. Allle sangene mine har norsk
tekst. Satser profesjonelt i år, og har et års
permisjon fra fast jobb i NRK Buskerud. I den grad jeg
har noe visjon, så er det å lage naken og hudløs
musikk, som kan leve i lytteren etter at sangen er
ferdig. Dermed ikke sagt at alle sangene mine er slik,
men de jeg er mest fornøyd med nærmer seg et slikt
uttrykk.
Denne
jenta er en allsidig ung frøken fra Horten som kan
skilte med å være både synkronsvømmer og gatesanger.
I NYS-sammenheng velger hun å kalle seg visesanger. Hun
skriver og framfører egne låter på norsk. Låtene er
melodiske, til tider vare og ofte frustert
selvbiografiske. Hun akkompagnerer seg selv med gitar og
munnspill.
Sin scenebakgrunn har hun fra studietiden i Kristiansand
med kor, trofast jamming og som levende jukeboks på en
brun pub...
Eyolf
er en
ekte trubadur. Han har spilt i mange år, både alene og
i forskjellige grupper. Sammen med gruppa Pantheon ga han ut en CD i 1997 med spesialarrangerte
folketoner.
Folketoner i egen innpakning får vi også denne kvelden,
når Eyolf spiller på Alexandria. Han har også andre,
egenkomponerte låter på repertoiret. Han synger og
spiller gitar, tverrfløyte og didjeridoo. Kanskje blir
det coverlåter også, hva vet vi? Den lista han i så
fall kommer til å velge å spille fra, finner du her.
Deb flyttet til Norge fra Kansas (USA) i 1994.
Hun har siden turnert med bl. a. Joey Tempest (ex-Europe), Merit Hemmingson og Caroline Waters (tidl. Asplin). Hun har også
deltatt på flere norske og amerikanske
plateproduksjoner, samt opptrådd i en rekke norske og
svenske TV-produksjoner.
Deb har opparbeidet seg et ry som Norges mest aktive og
etterspurte kvinnelige trubadur. Det siste året har hun
turnert landet rundt med sitt "one-woman-show".
Deb har en sterk, flexibel og varm stemme akkompagnert av
en stilsikker rytmegitar. Repertoiret bestar av klassisk
rock, pop, country og egne sanger. Hun blir sammenlignet
med bl. a. Melissa Etheridge, Bonnie Raitt, Sheryl Crow og Janis Joplin.
"Ingrid
Mohr er et mangfoldig talent. Hun både komponerer og
skriver sangtekster, synger habilt og spiller gitar mer
enn habilt." Dette skrev en anmelder i VG 4. mars
1996 i forbindelse med utgivelsen av Ingrids plate
"Reisen".
Visene hennes spenner fra vare, fine ballader til rene
fyrverkeri av latin-inspirert gitarvirtuositet og
tilhørende sangglede.
Hun er utdannet gitarpedagog, noe som merkes på en
utsøkt gitarteknikk som vi ikke hører alt for ofte. I
tillegg har hun en fin, lys og uttrykksfull sangstemme
som gir låtene et veldig personlig preg.
Dette blir en stemningsfull og variert konsert med mange
musikalske fargesjatteringer.
Bjarne Træen spiller viser som han lager selv. Enkelte synes sågar han er ganske flink. Han har skrevet viser i en god del år og er således ingen nybegynner lenger. I mellomtiden har han rukket (uten at det var spesielt vanskelig) å bli 31 år. Selv om Bjarne har spilt på en rekke steder gjennom årene er det nesten bare Volapük som inviterer ham til å komme igjen. I 1994 spilte han på Kalvøyafestivalen (på bi-scenen selvsagt). Da var det nesten ingen som kom. Han ble stående å spille for et jorde - men det gjorde ikke så mye for etterpå drakk han og bandet som kompet masse øl. De fikk heller ikke "backstagepass". En gang fikk han nesten platekontrakt. Men bare nesten. På tross av at man kunne nevne en rekke liknende historier (men vi nøyer oss med dette), er Bjarne Træen relativt fornøyd med det han holder på med, og føler egentlig at livet er fint som det er. Han kjenner noen andre visesangere og har vært på fest med noen kjendiser opp gjennom åra. Han har hilst på Claudia Schiffer og drukket øl med Kinsley Black (Luton). Hans absolutte høydepunkt regnes imidlertid for å være at han har snakket - og tisset - sammen med Chet Baker.
Hvert høst arrangerer Nye Skalder et nordisk skaldetreff et eller annet sted ute i skogen. Så denne helga drar 25 visekunstnere avgårde til Sørmarka i Akershus for å ha noen seminarer og å utvise spilleglede. Vi reiser selvfølgelig hjem på søndag, men før vi drar hver til vårt inntar vi lokalene på Alexandria og lar alle få ta del i hva vi har drevet på med (musikalsk) i helga.
Det vil altså si at vi ikke har noen fast artist denne kvelden, i stedet blir hele kvelden satt av til en slags åpen scene for de som har vært med på treffet, først og fremst, men også for andre som måtte bli inspirert.
Terje O er en musiker som i flere å har vært tilknyttet det berømmelige Jammelaget. Det er en løst sammensatt gjeng med musikere som stiller opp i forskjellige kombinasjoner ved behov. Nå er det altså Terje O som stiller opp med Torbjørn Holte som "hjelpemann" på bass. Programmet vil bestå av jazzsvisker og andre viser, noen egenkomponerte og noen gode covere.. Terjes uttrykk spenner fra det helt vare til primalskriket, med hovedvekten et sted i mellom. Når det gjelder hvem eller hva han er inspirert av, mener han at han har levd for lenge til å føle sterk inspirasjon fra andre enn seg selv...
er født og oppvokst i Ringsaker kommune, og har skrevet og sunget viser i mange år.1985 flyttet han til Oslo og har vært aktiv i visemiljøet der. Noen har kanskje lagt merke til ham på viseklubben Josefine, hvor han har opptrådt med ujevne mellomrom siden oppstarten i 1995, først og fremst med egne viser. Disse visene er en salig blanding av muntre betraktninger om tiden/samfunnet/omgivelsene og kvasi-selvbiografiske historier med komisk handling og tragisk slutt.Han har også vært et aktivt medlem i viseklubben Evert Taubes venner, og har vært med på flere Taube-oppsetninger, bl.a. i Sandvika Teater. Et stort utvalg av Prøysen-viser står også på reportoaret, som seg hør og bør for en Hedmarkstrubadur. Det siste året har han gått på på Visskolan i Kungälv for å perfeksjonere sin tolkning, og har nå også forvillet seg inn i viseklubben Nye Skalder. Utmerkelser/stipendier: · 1. premie i visekonkurransen på Särö høsten 1998. Stipendium fra Sällskapet Visans Vänner i Mariestad. På Alexandria vil programmet være basert på egenskrevne viser, men andre deler av repertoaret kan plukkes frem på oppfordring.

Erik Grip har
vært aktiv som visesanger i 35 år. På den tiden har
han gitt
ut 20 plater. Han har norske aner. Eriks farmor er født
i Kristiansund.
Oldefar var skipper og kaiformann i Kristiansund og Eriks
oldemor var født
på fiskeværet Grip i havgapet utenfor Kristiansund. Så
det er naturlig og
ekte nok at Erik Grip ønsker at musikken hans blir hørt
i Norge.
Han er helt i sin egen klasse blant visesangere og elsket
av publikum for akkurat
det.
I en tid hvor trubadurene for det meste finnes på den
kommersielle
rockescenen, har Erik Grip sprunget ut av det
opprinnelige folk-miljøet som
hadde sin storhetstid på slutten av 60-tallet og helt
fram til begynnelsen
av 80-tallet. I 1982 fikk Erik Grip, som eneste
ikkelitterat, en spesialpris
av Søren Gyldendal-fondet for sitt arbeid for dansk
diktning. Erik Grip er
en av de få danske visesangerne som ennå kan ha kunsten
sin som levebrød.
Det er ikke den festival eller scene i Danmark som ikke
Erik Grip har
opptrådt på siden begynnelsen. Og mange forskjellige
medspillere har det
også blitt i løpet av mer enn 35 år. Det sterke er
allikevel at det
fremdeles er Erik Grip, og at det fremdeles er bevegelse
og energi nok til å
prøve nye musikalske områder.
"Det
er en drøm som har gått i oppfyllelse for meg. Helt
siden jeg og Jonas
Fjeld møtte hverandre på Skagen visefestival for noen
år siden. Det lå i
luften at vi skulle spille sammen. Siden vi også har
blitt gode venner
privat er det som å møte mine egne røtter. Norge er jo
en del av mitt blod."
Dette sa Erik Grip i forbindelse med utgivelsen av sin
nyeste CD: "Kat på en varm
trappesten". Den er spilt inn i Norge med norske
musikere: Jonas Fjeld -
Hans Fredrik Jacobsen - Per Mathisen - Per Hillestad -
Sven Ohrvik - Johan
Egdetveit.
I Danmark har det musikalske samarbeidet med bassisten
Peter Vuust ført til
en ny interesse for visesangen og visesangeren Erik Grip.
Publikum elsker
sanger som er blandet med personlige kommentarer om tiden
og livet. Den
tradisjonelle konsertformen for folk-singers, trubadurer
eller visesangere,
sanger akkompagnert av gitar og kontrabass er fremdeles
still going strong.
Lett høstmelankoli i åpen tuning
Lett krydret av Tommy Stensrud på synt og piano, og Torbjørn Holte på el-gitar.
Norske tekster med et skjevt blikk på livet. Det meste av tekstene og musikken
har han laget selv, men han har også tatt med tekster av andre norske
forfattere som bl.a. Jakob
Sande og Harald
Sverdrup.
Einar er 24 år og har bedrevet musikk på scene og studio i 10 år.
Hvorfor nøye seg med å havne på rett hylle her i livet, når man kan få en hel reol å boltre seg i?
Reol 57 er en online visegruppe med brukergrensesnitt innen rock & ballader. Akustisk gitar, elbass og trommer. Sanger på norsk om alt fra stærens korte sommer til Katinkas hjemmesider på internett. Ikke rustne - men derimot galvaniserte herrers skråblikk på fjern og nær. En lyrisk nerve ispedd litt selvironisk oppkjeftighet løper som en rød tråd gjennom veven til Reol 57.
Bandet består av Hans Schrøder på bass, Einar Viken på trommer og sangskribent Trond Henriksen på gitar.
Fra sitt støvete
tilholdssted på bunnen av folkets Hus kommer nå Reol 57 ridende inn
på scenen med sin shuffle&western-musikk!
Kveldens musikk kan karakteriseres som akustisk visepop, med en melodisk insisterende nerve og klanger med inspirasjon fra bl.a. jazz, klassisk og pop. Utrykket har både en innadvendt, var skjønnhet så vel som høyst tilstedeværende energi.
Torgunn har også spilt tverrfløyte i div. bandsammenheng med jazz og Bossa Nova repertoar.
Denne kvelden spiller hun sammen med Joar Kråkevik, som bidrar på noen av låtene med el-gitar.
Repertoaret består av egne tekster og melodier skrevet av Torgunn, og
fremføres delvis av Torgunn og Joar sammen,
eller kun Torgunn på sang og akustisk gitar.
De er herved invitert til at tilbringe bitte bitte bitte bitte bitte bitte bitte bitte bitte bitte bitte lille julaften med visesangeren Rudi. Dette pompøse, selvhøitidelige og ikke minst totalt utilgjengelige mennesket...
Rudi utgjør som De allerede visste hele 1/3 av det svært fonogramaktuelle orkesteret REX RUDI. Salg av CDen "Her om dagen i lagunen" foregår til vanlig i dertil egnede plateforretninger. Den 12.12. vil det også bli mulighet til å kjøpe fonogrammet fra artisten selv. Utdrag fra lydbæreren vil bli fremført.
Ingen jul uten Rudi. Ingen Rudi uten jul.
Denne kvelden står i julas tegn. Det vil si åpen scene hele kvelden, med temaet jul.
Alle har et forhold til jula på en eller annen måte, og mange har skrevet om det. Det er disse visene og låtene vi vil at dere skal pusse støv av og framføre her.